Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
Hvordan shorte aksjer på riktig måte: En steg-for-steg-guide
Handelsstrategier
Saxo Group
Shorting er en investeringsstrategi som snur den tradisjonelle tilnærmingen på hodet. I stedet for å kjøpe en aksje og håpe at den stiger, låner short-selgere aksjer, selger dem, og satser på at kursen faller. Hvis aksjen faktisk faller, kan de kjøpe den tilbake til lavere pris og beholde differansen som gevinst. Dette er en utbredt praksis – i enkelte aksjer utgjør shorting 40–50% av det daglige handelsvolumet.
Shorting innebærer betydelig risiko, særlig når det gjøres med girede produkter som Contracts for Difference (CFDer). CFDer lar tradere spekulere i prisbevegelser uten å eie den underliggende aksjen, men de forsterker både gevinst og tap. Derfor krever shorting solid forståelse av giring, markedsdynamikk og risikohåndtering
Dette er ikke en strategi for nybegynnere. Shorting med CFDer passer kun for erfarne tradere som vet hva de gjør og tåler å ta tap når markedet går imot dem.
Hva er shorting?
Shorting er en investeringsstrategi der man spekulerer i at en aksje vil falle i verdi. I stedet for å kjøpe aksjen, låner tradere den og selger den til gjeldende markedspris, med håp om å kjøpe den tilbake senere til en lavere kurs. Gevinsten oppstår når aksjen kjøpes tilbake billigere enn den ble solgt. I motsetning til tradisjonell aksjehandel, der man tjener på kursstigning, tjener short-selgere på kursfall.
I dagens markeder skjer shorting ofte gjennom CFDer. CFDer lar tradere spekulere på prisbevegelser uten å eie eller låne den faktiske aksjen. Dette forenkler prosessen og gir tilgang til gearing, som kan øke både potensiell gevinst og risiko.
En trader bruker CFDer for å shorte en aksje som koster 1 000 kroner. Hvis kursen faller til 750 kroner, kan posisjonen lukkes, og differansen på 250 kroner blir gevinst. Men hvis aksjen stiger til 1 250 kroner, vil tapet være tilsvarende og siden CFDer er giret, kan tapet overstige den opprinnelige marginen.
Shorting med CFDer kan være effektivt, men innebærer høy risiko. Det krever god forståelse av markedet, gearing og risikohåndtering som passer best for erfarne tradere.
Er shorting tilgjengelig over hele verden?
Shorting er lovlig i mange finansmarkeder verden over, inkludert Europa. Selv om det er en allment akseptert handelsstrategi, sørger strenge regelverk for at praksisen forblir transparent og ikke fører til markedmanipulasjon.
I EU er shorting regulert av Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Regler som Regulation (EU) No 236/2012 regulerer shorting, og stiller krav om at tradere må låne eller lokalisere aksjer før de starter en short-posisjon. Naked shorting (å selge aksjer som ikke er lånt) er forbudt.
CFDer er en populær måte å shorte aksjer på i Europa og andre regioner, og gir tradere tilgang til globale markeder. Likevel innfører regulatoriske myndigheter ofte ekstra restriksjoner i perioder med høy volatilitet, som midlertidige forbud mot shorting, slik vi så under finanskrisen i 2008 og under COVID-19-pandemien.
Selv om shorting er lovlig, er det fortsatt et omdiskutert tema. Noen mener at strategien kan forsterke markedsnedgang eller bidra til urettferdig manipulasjon. Andre forsvarer den som et nyttig verktøy som tilfører likviditet og bidrar til å avdekke overvurderte eller dårlig drevne selskaper.
Risiko ved shorting
Shorting, særlig med girede produkter som CFDer, innebærer høy risiko. Det er avgjørende å forstå disse risikoene før du tar i bruk strategien.
CFDer er girede instrumenter som lar tradere kontrollere store posisjoner med relativt liten startkapital. Selv om dette kan forsterke gevinster, øker det også risikoen for store tap. Uten god risikostyring kan tapene raskt overstige den opprinnelige investeringen.
Her er de viktigste risikoene forbundet med shorting:
1. Ubegrenset tapspotensial
En av de største risikoene ved shorting er muligheten for ubegrensede tap. Når du kjøper en aksje, kan du maksimalt tape det investerte beløpet, hvis aksjen faller til null. Ved shorting kan aksjekursen i teorien stige uendelig, og jo mer den stiger, desto større blir tapene. Strategien er derfor iboende risikabel.
2. Markedsvolatilitet
Volatilitet er vanlig i aksjemarkedet, men short-selgere er spesielt utsatt for plutselige kursoppganger. Uventede nyheter, sterke kvartalsrapporter eller andre positive hendelser kan raskt drive kursene opp og tvinge short-selgere til å lukke posisjoner med tap.
3. Risiko for short squeeze
En short squeeze oppstår når en tungt shortet aksje stiger kraftig i verdi. Short-selgere forsøker da å kjøpe tilbake aksjene for å begrense tapene, noe som presser kursen ytterligere opp.
Et kjent eksempel er GameStop-situasjonen i 2021, der en short squeeze førte til store og uventede tap for mange tradere.
4. Regulatoriske risikoer
Regelverket rundt shorting kan endres raskt, spesielt under markedsuro. Myndigheter har tidligere innført midlertidige forbud mot shorting, som under finanskrisen og Covid pandemien. Slike restriksjoner kan gjøre det vanskelig å lukke posisjoner i tide og øke risikoen for tap.
5. Timing-risiko
Timing er kritisk ved shorting. Aksjer kan forbli overvurderte lenger enn forventet, og du må da opprettholde posisjonen og betale renter på de lånte aksjene. Hvis kursen ikke faller raskt nok, kan kostnadene spise opp fortjenesten, eller føre til tap.
6. Kostnader ved å holde CFDer
CFDer medfører daglige finansieringskostnader. Å holde en short-posisjon over tid kan føre til høye avgifter og redusert lønnsomhet, særlig hvis markedet ikke beveger seg i ønsket retning.
7. Margin calls
Hvis markedet går mot deg, kan megleren kreve ekstra sikkerhet (margin). Hvis du ikke kan stille mer kapital, kan posisjonen bli tvangslukket til en ugunstig kurs og du må ta tapet.
Eksempel på shorting
Følgende eksempel illustrerer hvordan shorting fungerer i praksis.
La oss si at du har identifisert en aksje som handles til 1 000 kroner per aksje, og du tror kursen vil falle snart på grunn av svake finansielle resultater.
Steg-for-steg:
1. Åpne en short-posisjon
Du åpner en CFD-posisjon for å shorte 100 aksjer til 1 000 kroner per aksje. Den nominelle verdien av handelen er 100 000 kroner (100 × 1 000 kroner).
2. Kursfall
Som forventet faller aksjekursen etter skuffende kvartalstall. Verdien på CFD-posisjonen reflekterer nå en kurs på 700 kroner per aksje, altså totalt 70 000 kroner.
3. Lukk posisjonen
Du lukker CFD-posisjonen til den lavere kursen og låser dermed inn forskjellen mellom start- og sluttverdi.
4. Beregn gevinsten din
Forskjellen mellom startverdien (100 000 kroner) og sluttverdien (70 000 kroner) gir en brutto gevinst på 30 000 kroner. Etter fratrekk for gebyrer, renter og daglige finansieringskostnader sitter du igjen med nettoresultatet.
Alternativt utfall: Dersom aksjekursen i stedet hadde steget til 1 300 kroner, ville du måtte kjøpe tilbake aksjene for 130 000 kroner – et tap på 30 000 kroner. Med CFDer og gearing kan slike tap forsterkes ytterligere, noe som gjør god risikohåndtering helt avgjørende.
Konklusjon: Risiko vs. potensial ved shorting
Shorting kan være fristende når du forventer kursfall, men strategien er ikke uten utfordringer. Muligheten for gevinst er reell, men risikoen er høy, spesielt med girede produkter som CFDer.
Timing og tålmodighet er avgjørende, og både short squeezes og markedsvolatilitet kan snu situasjonen raskt. For investorer med solid kunnskap og risikotoleranse kan shorting være et nyttig verktøy, men det er ikke en strategi som passer for alle. Vurder risikoen nøye før du tar steget.
Relaterte Artikler
Handelsstrategier
Handelsstrategier